06 October 2010
Onsdag 27. oktober arrangerer KREM -Norge en konferanse om sosialt entreprenørskap. eMind deltar, og skal presentere analyser av prat om sosialt entreprenørskap i sosiale medier: “På alles lepper? Omtale av sosial innovasjon i den sosiale mediesfæren”.
Fra beskrivelsen av konferansen:
“Mer enn 700 000 mennesker står utenfor det ordinære arbeidsliv. Mange unge velger bort eller faller fra skole og utdanning og antallet fattige i Norge øker.
Hva skal til for at vi i Norge våger å invitere nye og flere aktører inn i dette arbeidet? Fremtidens velferdsutfordringer krever nye løsninger. Denne konferansen setter søkelyset på sosial innovasjon gjennom samarbeid på tvers, sosialt entreprenørskap og sosial ansvarlighet.
Hensikten med denne konferansen er å inspirere til økt aktivitet på disse områdene.”
Meld deg på! 
Tags: KREM-Norge, sosial innovasjon, Sosialt entreprenørskap
Postet i Tekstanalyse, Trender i sosiale medier | 3 kommentarer »
21 September 2010
Ved å samle inn massive mengder data fra blogger, nyheter, Twitter og andre tekstkilder på internett kan vi forutsi mange fenomener. Forutsigelsene, eller prediksjonene, gjøres ut fra de opinions- eller atferdsmønstre vi avdekker, og som deles av mange mennesker. Et eksempel er eMind Flu Trends (en utvidelse av Google Flu Trends). Disse eksemplene viser hvordan man kan forutsi – med noen dagers forsprang – svingninger i mengden influensatilfeller. Hva om vi kan se ennå lenger inn i fremtiden?
I tillegg til å visualisere mengden prat om et gitt fenomen, kan analysene også avdekke hva, hvem, hvor, på hvilken måte og når ulike fenomener omtales, slik eMind tidligere har vist her og her. Under vises prat og nyheter om Samsung i fjerde kvartal (Q4) i 2010, samt nyheter relatert til Q3 og Q4. Vi ser bl.a. at Samsung vil presentere en dual-coreprosessor for mobiltelefoner i Q4 2010, men det er ikke helt sikkert. Kanskje kommer den senere. La oss se om vi finner noe vi ikke vet videre innover i analysen…
Vi fører analysen et skritt videre og ser på kontekstene som Samsung omtales i (semantiske nettverksanalyser):
La oss ta en nærmere titt på Q2 2011 – vi zoomer inn:
Her identifiserer vi på nytt notisen om at Samsung vil presentere en ny dual-coreprosessor for mobiltelefoner, men denne gangen i sammenheng med andre nyheter og kommentarer, i Q2 2011. Over så vi jo notiser om dual-coreprosessoren i Q4 2010. Grunnen er nok at prosessoren presenteres i Q4 2010, men slippes for fullt i Q2 2011. Finnes andre, mulig interessante nyheter forbundet med Samsung i Q2 2011? I det siste bildet ser vi at Samsung omtales i forbindelse med Vodaphone og China Mobile. Innsikten i hva som ligger til grunn for disse forbindelsene er imidlertid en annen historie…
Vil du vite mer om hva som skjer innen business, politikk eller etterretning i fremtiden? Ta kontakt med Dag Petter Svendsen på dps@emind.no eller 92469993.
Tags: computational linguistics, named entity recognition, Prediksjonsanalyse, Text Mining
Postet i Tekstanalyse, Trender i sosiale medier | Ingen kommentarer »
14 September 2010
Hvilke norske turistdestinasjoner omtales mest i forbindelse med aktiviteter som vandring, fiske og padling? eMind har analysert tusenvis av samtaler i sosiale medier med avanserte tekst-miningteknikker, i forbindelse med et samarbeidsprosjekt med Telemarksforsking. Les mer her.
Postet i Ukategorisert | Ingen kommentarer »
21 June 2010
E-medvirkning: Åpenhet, deltakelse og samarbeid.
En kartlegging av politisk bruk av sosiale medier i Kristiansand og forslag til strategier for bruk av internett og sosiale medier for å øke medvirkningen i prosessen med Konseptvalgutredningen (KVU), Kristiansandsregionen. Rapporten er utarbeidet av eMind på oppdrag fra Statens vegvesen, Konseptvalgutredning for samferdselspakke for Kristiansandsregionen.
Rapporten kan lastes ned her:
For mer informasjon kontakt Dag Petter Svendsen, mobil: 92 46 99 93
Tags: E-medvirkning, offentlig sektor, sosiale medier, strategi
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor, Gov 2.0 | Ingen kommentarer »
27 May 2010
I går holdt jeg et foredrag for NAV i Larvik. Temaet var bl.a. hvordan få kunnskap om innbyggernes meninger om offentlige tjenester gjennom analyse av prat og diskusjoner i sosiale medier. Som et eksempel på hva som er mulig å påvise av prat om NAV gjorde jeg en rask datainnsamling og tekstanalyse i forkant av foredraget. Under vises resultatet:
Først trakk jeg ut noe over 3000 diskusjoner om NAV fra norske diskusjonsfora. Deretter oversatte jeg resultatene automatisk fra norsk til engelsk, for deretter å analysere tekstinnholdet med teknikker som “forstår” hva som sies i disse diskusjonene – men på engelsk, derfor oversettingen. Først påvises de ordene som forekommer oftest i diskusjonene (bruk zoom-funksjonen i nettleseren for å se alle detaljer i bildene under):
De enkelte ordene blir klassifisert i ordgrupper som “positiv”, “negativ”, “kundesupport”, “oppfølging” og mye mer. Vi ser også hvor mange ganger ordene opptrer totalt i de underliggende diskusjonene, og hvor mange dokumenter som inneholder de forskjellige ordene. Forekomsten av “unknown”-gruppene skyldes at jeg rett og slett ikke brukte tid på å manuelt klassifisere ord som ikke automatisk ble identifisert, oversatt og klassifisert. Jeg laget ikke dette for å gjøre en fullverdig analyse av NAV i sosiale medier, men kort vise hvilke muligheter som ligger der. Jeg har ikke kontrollert datagrunnlaget for feil, og den automatiske oversettingen og klassifiseringen kan inneholde også feil.
Neste skritt er å undersøke om det finnes mønstre og sammenhenger mellom ordgruppene. Resultatet viser blant annet en kategori som identifiserer negativ omtale av NAVs service når det gjelder tilgjengelighet:
Dette er nyttig informasjon. Ennå mer nyttig ville det være om vi kunne vite hva som er problemet angående tilgjengelighet. La oss så gå litt videre i analysen for å avdekke dette. Nå påvises sammenhenger mellom ulike tema relatert til tilgjengelighet. Det sies imidlertid mye om NAV og tilgjengelighet, som vi ser under:
Vi kan ikke påvise interessante sammenhenger i analysen over – fordi vi må håndtere for mye informasjon – så vi må justere parameterne for å finne “nåla i høystakken”, altså det temaet som mest diskuteres i forbindelse med NAV og tilgjengelighet:
Det som diskuteres oftest i forbindelse med NAV og tilgjengelighet dreier seg om ventetid. Nyttig innsikt. Likevel, kan vi få ennå mer informasjon ut av teksten vi analyserer? Eksempelet under viser at dette er mulig:
Her ser vi enkeltordene som nevnes i forbindelse med problemet med tilgjengelighet (oversatt automatisk fra norsk til engelsk): Lang ventetid, klage over lang tid før man får svar, problemer med venteliste, kø…
Nyttige innsikter…
Dag Petter Svendsen
Tags: Machine Translation, NAV, Tekstanalyse, Text Analytics, Text Mining
Postet i Tekstanalyse | 1 kommentar »
16 March 2010
Den 6. mars deltok jeg online på Edmonton Open City Workshop. Hovedtemaene var “transparency, empowerment, and collaboration”, men også “open data” ble diskutert. Foredragene var av varierende kvalitet, men panelet imponerte. Har du ikke et par timer til overs, så se i alle fall panelsekvensen (varer i ca. en time) på http://fusedlogic.tv/events/yegdata/.
Dag Petter Svendsen
Tags: Edmonton, Gov 2.0, Open City
Postet i Gov 2.0 | Ingen kommentarer »
25 February 2010
Underveis i løpet av de fire fasene i e-medvirkningsprosjektet er analyse og evaluering en kontinuerlig øvelse. Man starter prosjektet med et sett antakelser og forståelser, men vinner ny innsikt gjennom å lytte eller å delta i samtalene i sosiale medier. Strategier og praksiser må kanskje justeres underveis. Av den grunn bør innhenting og analyse av data/diskusjonsinnlegg skje kontinuerlig i løpet av prosjektet. Debatter og innspill må også oppsummeres og argumenter må presenteres for at det er mulig å få et overblikk over folks meninger. Dette kan gjøres enkelt, som å oppsummere og visualisere antall innlegg og kommentarer i blogger, på Facebook etc. Hvis mengden innlegg er begrenset kan oppsummeringene gjøres manuelt. Er innbyggernes engasjement omfattende kan automatiske teknikker for å analysere innholdet i diskusjonene benyttes.
Tags: analyse, E-medvirkning, evaluering, kommuner, offentlig sektor, strategi
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor | Ingen kommentarer »
25 February 2010
Budskapet som oppfordrer borgerne til deltakelse må være relevant og engasjerende, problemstillingene må være presise og korte. All relevant offentlig informasjon være lenket til eller presentert på prosjektets nettsted, og en sammenfatning av prosjektet må presenteres. Åpenheten er nødvendig for å sikre at alle berørte parter har en mest fullstendig tilgang til all informasjon som kan berøre partene. Selv om enkelte dokumenter kan tenkes å kun interessere svært få borgere bør slike likevel publiseres, jf. prinsippet om ”The Long Tail”: Informasjon som interesserer et meget begrenset publikum, kan legges ut på internett fordi publiseringskostnadene er marginale.
Prosjektet må markedsføres i lokalpressen, i aviser, radio og tv – ikke bare online. Samtidig med markedsføringen offline må de offentlige “ambassadørene” starte sine kampanjefremstøt i sosiale medier. Det er også viktig å identifisere og engasjere “gate-keepers” i relevante sosiale nettverk; gjennom å engasjere sentralt plasserte personer i f.eks. et Twitternettverk kan en nå borgere en ellers ikke vil nå.
Det er viktig at bredden av sosiale medier anvendes; både diskusjonsforaer, Twitter, blogger, Youtube, Facebook, Linkedin o.a. må anvendes. Markedsføringen må tilpasses ulike publikum i de forskjellige sosiale mediene. Det er også vesentlig at ulike borgersegment får anledning til å ytre seg på ulikt vis. Enkelte foretrekker å skrive kortere eller lengre blogginnlegg eller twittre, andre har intet ønske om å skrive noe som helst, men vil likevel mene noe om saker de er opptatt av. Stemmegivning på prosjektets nettsted er en løsning som ikke krever tid av den som vil ytre sin mening – med et museklikk sier en seg enig eller uenig i et gitt forslag.
Tags: E-medvirkning, kommuner, offentlig sektor, sosiale medier, strategi
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor | Ingen kommentarer »
25 February 2010
Innsiktene fra de to første fasene legger grunnlaget for planlegging av den videre prosessen. Nå skal informasjonskampanjer settes i gang og offentlige ansatte som skal delta i prosjektet skal identifiseres og forberedes til å delta i den sosiale mediekampanjen. De underliggende prosessene og temaene som en kommune vil at borgerne gjennom deltakelse i sosiale medier skal være med å utvikle må avgrenses og presiseres. Denne informasjonen publiseres på prosjektets nettsted. Formålet med nettstedet er å informere borgerne, og å gjøre det enkelt å delta i og samarbeide om byutviklingsplanene. Resultat av prosessen så langt er at en nå har verktøy for å identifisere, klassifisere, invitere og engasjere borgerne til deltakelse i utformingen av offentlig politikk.
Det finnes mange offentlig ansatte som allerede er aktive i sosiale medier og enkelte av dem kan også være sentralt plassert i sosiale nettverk eller skriver blogger som er mye besøkt og kommentert. Slike “offentlige insidere”, som forstår hvordan både offentlig sektor og sosiale medier virker, kan skape oppmerksomhet om prosjektet, legge føringer for diskusjonene i sosiale medier som for eksempel tonen i debatten og avgrensning av tema. Det er også viktig å trekke opp retningslinjer for hvordan offentlig ansatte skal opptre i sosiale medier. Kort sagt handler slike regler om hvordan man skal presentere seg (åpenhet ang. rollen som offentlig ansatt, fullt navn), hva man kan si og hvordan man skal si det (ærlighet og troverdighet), når man skal svare på kommentarer og innlegg m.m. Mange ansatte bruker allerede sosiale medier og kjenner spillereglene. For andre er slike medier ukjente og trenger opplæring og tilvenning.
Videre, når publikum engasjerer seg i en sak som fremmes av en offentlig etat er det svært viktig at de blant de ansatte i etaten som tar del i den sosiale mediekampanjen svarer på innlegg og fører dialog med innbyggerne. I løpet av valgkampen foran Stortingsvalget i 2009 brukte mange profilerte politikere sosiale medier som et virkemiddel for å nå velgerne. Imidlertid var det svært få politikere som forsto sosiale mediers natur, altså at slike nettopp er sosiale. Politikerne brukte i all hovedsak Twitter, Facebook, Youtube eller blogger til enveiskommunikasjon – fra politikerne og til folket. Når folket svarte på politikernes utspill burde politikerne plukket opp hansken og startet diskusjoner og dialoger med velgerne. Det ble i all hovedsak ikke gjort. Politikerne gikk slik glipp av en viktig kontakt med velgere som ikke møter opp på valgmøter eller besøker standen på bytorget.
Tags: E-medvirkning, kommuner, offentlig sektor, sosiale medier, strategi
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor | Ingen kommentarer »
25 February 2010
I tillegg til å vite hvor ulike borgersegmenter diskuterer hvilke tema vil en også kunne få innsikt i hva som diskuteres og i hvilke termer og toner. Et eksempel på innsikter man kan nå ved å “lytte” til diskusjoner i sosiale medier er prediksjon av svingninger i influensautbrudd i Norge ved å analysere frekvensen av termen “influensa”, aggregert pr. uke, i norske diskusjonsfora, for deretter å visualisere og sammenlikne trendene i henholdsvis andel legekonsultasjoner relatert til influensa og antall diskusjoner relatert til influensa (for et eksempel, se innlegg på denne bloggen, http://bit.ly/1CzHZz). Slike trendanalyser kan også brukes for å identifisere politiske tema som opptar befolkningen, og man kan identifisere svingninger i interessen for ulike politiske saker. Hvis store tekstmengder foreligger, la oss si 10 000 innlegg i politiske debatter i diskusjonsforaer, er det også mulig å automatisk identifisere de mest sentrale argumentene og det er mulig å påvise andelen positiv, negativ eller nøytral omtale av en gitt politisk sak (for eksempler, se www.stortingsvalget-2009.no).
Tags: E-medvirkning, kommuner, offentlig sektor, sosiale medier, strategi
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor | Ingen kommentarer »
