Arkiv for kategorien ‘Valgkamp på nett’


Hvilke tema dominerte i valgkampen? Aviser vs. diskusjonsforaer

05 October 2009

Valgkampen 2009: “Folk flest” var opptatt av innvandring og skatt, avisene skrev mest om skole og miljø. Eldreomsorg engasjerte både folkedypet og pressen i omtrent samme monn.

Mot slutten av valgkampen gjennomførte eMind en analyse på oppdrag fra Mandag Morgen hvis mål var å påvise de politiske temaene som dominerte i norske diskusjonsfora (data ble levert av Integrasco). Temaene som dominerte i “folkedypet” ble sammenliknet med temaene som dominerte i norske aviser. Les artikkelen og se analysene i Mandag Morgen.

eMind presenterte også analyser av Twitter og bloggosfæren i Mandag Morgen. Les artikkelen her.

Dag Petter Svendsen

Tags: , , ,
Postet i Valgkamp på nett | Ingen kommentarer

Hvorfor mistet Sponheim plassen på Stortinget?

02 October 2009

Oppsummeringen av tusener av velgeres meninger i norske diskusjonsforaer forut for Stortingsvalget viser en klar tendens: Forumdebattantene mener at Sponheim måtte forlate Stortinget fordi han ødela muligheten for en borgerlig regjering.

Målinger som ble publisert på bloggen Stortingsvalget-2009.no viste at mengden politisk prat om Sponheim og Venstre økte jevnt fra og med begynnelsen av september og frem til valget (se bloggen Stortingsvalget-2009.no). I et innlegg på nevnte blogg, publisert kvelden før valget, påpekes økningen, og det kommenteres at i “Venstres tilfelle relateres kommentarene i høy grad til Sponheims og Venstres rolle, både i egenskap av å være et lite parti samt vedrørende partiets sannsynlige avvisning av Frp i en eventuell borgerlig regjeringsdannelse.”

eMind kan nå påvise hva diskusjonene relatert til Sponheim og Venstre handlet om, samt mengde og type positiv og negativ prat relatert til begge. En tekstanalyse av alle innlegg i norske diskusjonsfora relatert til Venstre og Sponheim i løpet av de siste fire ukene før valget viser at det temaet som oftest ble diskutert var Sponheims blokkering av et mulig borgerlig regjeringssamarbeid ved å nekte enhver form for samarbeid som inkluderte Frp i et eventuelt samarbeid (figur 1 under):

Figur 1

Mest diskuterte tema i forbindelse med Sponheim: Blokkering av borgerlig regjering / nektet samarbeid med Frp

Sponheim_link_v2

I figur 1 ses en rekke andre termer som er relatert til Sponheim og Venstre, slik som Erna Solberg, Abid Raja, sperregrensen osv. Dette er sentrale tema i diskusjonene som relateres til Sponheim og Venstre. Likevel, sakens kjerne er altså diskusjonene rundt sistnevnte parti og partileder og blokkeringen av borgerlig samarbeid.

Hva så med tonen i diskusjonene? En ytterligere tekstanalyse viser at omtalen av Sponheim i høy grad er negativ. I figur 2 vises den relative mengden negativ omtale (tykk strek) og positiv omtale (tynn strek) av Sponheim.

Figur 2

Relativ mengde positiv og negativ omtale av Sponheim

sponheim_sentim

En mer detaljert analyse viser de hhv. negative og positive termene som dominerer diskusjonene om Sponheim og Venstre. I figur 3 ses av tykkelsen på strekene at “ødelagt” og “borgerlig” er den forbindelsen som går igjen i flest diskusjoner, dernest følger mindre flatterende omtaler av Venstres tidligere leder. Den positive omtalen relateres ikke til et spesifikt tema.

Figur 3

Mest dominerende termer i diskusjoner relatert til Sponheim og Venstre

Sponheim_neg3

Data som ligger til grunn for analysene som presenteres over i figurene 1-3 er hentet fra norske diskusjonsfora med verktøyet Integrasco. Analysene (en kombinasjon av Natural Language Processing og statistisk analyse) er gjort med SPSS PASW Modeler 13 og modulen Text Analytics. Perioden som analyseres er fire uker forut for Stortingsvalget den 14. september 2009.

Dag Petter Svendsen

Tags: , , , ,
Postet i Trender i sosiale medier, Valgkamp på nett | Ingen kommentarer

Valgkamp på nett – del 3 – Skal folket komme til politikerne, eller politikerne komme til folket?

16 September 2009

Politikerne er vant til at det er de selv og de store mediene – tv, radio og avisene – som setter dagsorden. Denne måten å tenke på preger også politikernes strategi på nett. Dette til tross for at velgerne og forbrukerne – folket – i stadig større grad tar grep om makten på nett. For eksempel når Facebook må gå tilbake på endringer av brukerrettigheter etter at ei norsk jente brukte sosiale medier for det er verd eller når Stabburet tester Grandiosa uten paprika fordi kundene krever det.Nettbutikker som Amazon.com og Komplett.no har i mange år fokusert på kundeanbefalinger. Dette innebærer at kundene selv kan legge ut sin vurdering av produktene. Selvsagt risikerer Amazon og Komplett da å få negativ omtale av sine produkter. Dette kan sees på to måter. Negativ omtale er negativt fordi man selger mindre av produktet. Negativ omtale er positivt fordi kundene hjelper bedriften til å velge de gode produktene.

Hva så med politikerne? De burde jo absolutt lytte til folket. Det slår meg at når jeg leser om hva partiene gjør på nett så handler det om: ”Følg oss på Facebook, Twitter, gå inn på våre nettsider, les min blogg…”. Det er altså vi som skal komme til politikerne for å vite hva de er opptatt av. Ja, de lytter selvsagt til folket: ”Mellom kl. 12.00 og 13.00 kan du møte …. på nettmøte eller på Twitter,” eller gå inn på viktigfordeg.no og si hva du mener med seks ord.” Men alt er ut fra politikernes premisser. Mellom kl 12.00 og 13.00 er jeg på jobb og hvorfor må jeg gå inn på en nettside å skrive akkurat seks ord? Hvorfor kan de ikke lytte til det jeg skriver i debattene eller i bloggen min?

Bård Vegar Solhjell får mye skryt for sin blogg. Mange andre politikere blogger også. Men skaper det engasjement? En rask gjennomgang av noen av de største politikerbloggene viser at dersom det blir lagt inn 30 – 40 kommentarer så er det mye. Bare noen svært få politikere har over 50 kommentarer på sine blogginnlegg. I tillegg kan det se ut til at de politiske bloggerne stort sett når andre politisk engasjerte. Når Ida Wulff som normalt blogger om mote, skriver et innlegg om loven i Afganistan, så kommer det over 170 kommentarer. Hun engasjerer, og mange synes det er et viktig tema, de kommenterer. Over 180 personer kommenterer når Ulrikke Lund gir bort klærne sine. Men ingen politikere er der med sine kommentarer. Politikerne er også ganske fraværende når en person ønsker seg tilbake til ”gode gamle Sovjetunionen” på VG debatt. Denne ene debatten har over 1100 kommentarer.

Dette er eksempler på steder hvor politikerne kunne ha valgt å deltatt og dermed utnytte internetts muligheter til å lytte til og samtale med personer som helt sikkert ikke dukker opp på valgmøtene. Ved dette valget kan vi sammenligne partienes bruk av sosiale medier på følgende måte: På Youngstorget står de forskjellige partienes representanter på hver sine stands. Rundt dem er det 40 -50 personer som går fra en stand til en annen og diskuterer. Politikerne diskuterer også med hverandre. Samtidig er det på Rådhusplassen 20.000 mennesker som diskuterer mange forskjellige temaer. Temaer som er viktige for dem. I noen grupper er det 10 personer i andre er det 1000 personer. Alle diskuterer temaer de er opptatt av, som skole, skatt, innvandring, fotball og mote. I alle gruppene er det plakater som sier hva slags temaer de diskuterer. Politikerne ser ned å Rådhusplassen, de ser en brokete folkemasse, de ser mennesker med litt sjuskete klær, og de hører noen som roper høyt. De ser folk i dress og mennesker i siste mote. Men politikerne blir allikevel stående igjen på Youngstorget. De velger å ikke bruke tid på disse menneskene. Hvorfor vet jeg ikke, men kanskje det er fordi Anders Todal Jenssen advarer mot at dette er debatter som tiltrekker seg folk med http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article2545734.ece?

For å være rettferdig; noen forsøk på å komme til folket har det vært. Ett av forsøkene er SVs www.oppavsofaen.no. Her er ideen nettopp å forsøke å få SV sympatisører til å sende Kristin Halvorsen ”hjem” til venner og kjente. Dette er et interessant forsøk. Hvor vellykket det er, er jeg usikker på. Antall inn linker er ikke imponerende, og noen veldig stor omtale i sosiale medier ser det ikke ut til å ha fått. Kanskje nettopp denne linken burde vært lagt ut på motebloggene? Men det er uansett et veldig bra forsøk, og jeg antar at SV sitter med analyseverktøy som gjør at de selv vet hvor bra dette har fungert.

Jan Gusland

Kommentarer

Nesten helt enig
Jørgen Helland – September 16, 2009, 10:20 am
Jeg deler i stort grad dine tanker om at politikerne i stor grad har vist mangel på forståelse for hvordan sosiale medier engasjerer lesere. De har stort sett brukt sosiale medier som enda en ropert, ikke som arenaer for dialog.

Men, jeg synes det er fundamentalt feil å sammenlikne det manglende engasjementet på politikernes blogger med det som Ida Wulff og gjengen oppnår. Det blir det samme som å si at Mess TV er bedre TV enn partilederutspørringene.

Politikerne har enda ikke helt kommet inn i hvordan disse kanalene skal brukes. Politiske blogginnlegg er jo ofte som små avhandlinger, med passiv og upersonlig språkbruk, dårlig bruk av overskrifter, bilder og lenker og mangel på insentiver for leserne å engasjere seg. Flammende appeller holder de hele tiden. På nett reduseres de til tekstproduserende byråkrater.
RE: Nesten helt enig
Jan Gusland – September 16, 2009, 11:57 am
Hei.
Poenget mitt var ikke at for eksempel motebloggene er bedre fordi de skaper mer engasjement enn politikerbloggene, men at disse bloggene er en mulig arena for å komme i dialog med folk. Motebloggene kan være spesielt gode for å nå en spesifikk målgruppe: Jenter som kan stemme for første gang. Med årets valgoppslutning tyder det på at politikerne må jobbe med å få flere til å stemme og da kan jo disse være en ganske interessant målgruppe

Tags: ,
Postet i Valgkamp på nett | 1 kommentar

Valgkamp på nett – del 2 – Back to basic

14 September 2009

Har ideen om å være til stede i sosiale medier medført at politikerne helt har glemt basis innen webmarkedsføring? Skal man sette opp en liste over de viktigste kriteriene som vurderes i markedsføring på web så kommer søkermotoroptimalisering (SEO) svært høyt opp, kanskje helt på topp. Vi bruker i dag Google www.google.no eller tilsvarende søkemotorer når vi skal innhente informasjon. Internett har blitt en helt sentral informasjonskilde, med usannsynlig mye informasjon.

Det slår meg derfor hvor utrolig dårlig samtlige partier er på dette. Det virker som at de totalt har ignorert noe av det mest vesentlige innen webmarkedsføring; synlighet. Det er to måter å være synlige på søkermotorene. Den ene er å kjøpe annonser (eks Googles Adwords). Da kan man få plass enten rett over de organiske søkene eller i listen til høyre, se eksempel fra Websuksess.no.

Det andre alternativet er å få organiske treff (SEO). Se mer på Websuksess.no. Dette handler om hvordan man kan få gratis trafikk til sitt nettsted. Noen av partiene, som Venstre og Fremskrittspartiet, har kjøpt en god del Adwords. Men hvorfor bruke penger på dette når man kan få treff helt gratis? Jeg har gjort en god del søk på Google, og skal presentere noen av resultatene. Jeg kommer ikke til å gå inn på årsaken til at partiene ikke er synlige på førstesiden her. Å øke synligheten handler stort sett om relativt enkle grep og litt planmessig tenkning.

Vi starter med søk på et par partiledere. Søker man på Jens Stoltenberg så kommer ikke Arbeiderpartiets nettside opp på forsiden. Derimot ser man Arbeiderpartiet på Wikipedia, Facebook, Youtube, Twitter og Mittarbeiderparti, men www.arbeiderpartiet.no glimrer altså med sitt fravær. At bilde av Erna Solberg er det første som dukker opp er kanskje tilfeldig… Ellers er jo youtubevideoen det blir henvist til midt på siden av en litt ”ukonsentrert” Jens Stoltenberg ganske morsom.

googlesøk_jens_stoltenberg

Søker vi på Erna Solberg så kommer Høyres nettside opp rett under Wikipedia. Dette er bra.

googlesøk_erna_solberg_v1

Men de som lurer på hva de skal stemme søker nok først og fremst på temaer de er interessert i. Er man arbeidsledig, vil kanskje ”arbeidsledighet” være et naturlig søkeord. Ikke mange politiske partier som er interessert i dette, nei.

googlesøk_arbeidsledighet

Skolepolitikk har vært mye nevnt i avisene i denne valgkampen. Venstre og Frp har kjøpt søkeord, men ingen av partiene er tilsynelatende så opptatt av dette at de havner høyt på organiske søk.

Vel, så mange eksempler til er ikke nødvendig, for resultatet er det samme. Men la oss avslutte med en interessant morsomhet. Hvilket parti er opptatt av klimapolitikk. Et søk på Google ga svaret.

Søk klimapolitikk

Ingen partier har hatt så mye fokus på dette på sine hjemmesider at de kommer opp på Googles førsteside, så gjennom Fremskrittspartiets annonse blir dermed Frp det eneste partiet som viser interesse for klimapolitikk for meg som søker dette emnet på nett.

Ja, ja, så vet jeg det også.

Jan Gusland

Tags: ,
Postet i Valgkamp på nett | Ingen kommentarer

Valgkamp på nett – del 1

14 September 2009

Valgkampen er over og det er naturlig å se litt på hvordan de politiske partiene har tatt i bruk internett. Etter at Obama vant valget i USA har det vært mye diskusjon om hvor viktig internett ville være i årets norske valgkamp. Jeg vil i de neste innleggene komme med noen kommentarer til strategien og tiltakene politikerne har valgt, eller kanskje helst mangel på målrettet strategi og tiltak. For gjennom bruk av forskjellige verktøy som web, blogg, Facebook, Twitter etc. kan man nå utrolig mange. Da blir en målrettet strategi med målrettede virkemidler svært viktig. Bruk av internett i valgkamp er nytt for alle og det er stor fare for at man tror det er mulig å nå alle samtidig med samme virkemiddel. Skal du på rypejakt så tar du ikke hagla og sager av løpet, i den tro at du kan få mer ryper ved å skyte vilt ut i luften bare spredningen er god nok.

Hva vil Jens Stoltenberg oppnå ved å være på Twitter? Han har 19000 følgere, men la i august bare ut 10 meldinger.
Hvorfor får vi ikke treff på de politiske partiene når vi søker etter deres viktigste saker?
Hvor er politikerne i nettdebattene?
Hvorfor bruker politikerne så mye tid på egne blogger, uten at de kommenterer på andres, folkets?
Hvor er de lokale kandidatene?
Hva med førstegangsvelgerne?

Det er mange målgrupper i en valgkamp. Gjennom målrettet bruk av web og sosiale medier er det mulig å nå og ikke minst lytte til disse. Samtidig er dette mediet såpass nytt at ingen har fasit på hvordan dette skal gjøres. I årets valgkamp har partiene forsøkt å utnytte internetts muligheter, men det som slår meg er hvor like disse forsøkene har vært. Kan det være at politikerne har benyttet seg av rådgivere som alle har en felles bakgrunn? For eksempel at alle har vært på minst to foredrag om Obamas internettsuksess, samt deltakere på Gulltaggen?

De neste innleggene vil omhandle ideer og muligheter som i liten grad ble utnyttet på nett.

Godt valg!

Jan Gusland

Tags: ,
Postet i Valgkamp på nett | Ingen kommentarer

ARCHIVE