eMind

Norske kommuner: Hvordan komme i gang med sosiale medier? Fase 3: Delta

Innsiktene fra de to første fasene legger grunnlaget for planlegging av den videre prosessen. Nå skal informasjonskampanjer settes i gang og offentlige ansatte som skal delta i prosjektet skal identifiseres og forberedes til å delta i den sosiale mediekampanjen. De underliggende prosessene og temaene som en kommune vil at borgerne gjennom deltakelse i sosiale medier skal være med å utvikle må avgrenses og presiseres. Denne informasjonen publiseres på prosjektets nettsted. Formålet med nettstedet er å informere borgerne, og å gjøre det enkelt å delta i og samarbeide om byutviklingsplanene. Resultat av prosessen så langt er at en nå har verktøy for å identifisere, klassifisere, invitere og engasjere borgerne til deltakelse i utformingen av offentlig politikk.

Det finnes mange offentlig ansatte som allerede er aktive i sosiale medier og enkelte av dem kan også være sentralt plassert i sosiale nettverk eller skriver blogger som er mye besøkt og kommentert. Slike “offentlige insidere”, som forstår hvordan både offentlig sektor og sosiale medier virker, kan skape oppmerksomhet om prosjektet, legge føringer for diskusjonene i sosiale medier som for eksempel tonen i debatten og avgrensning av tema. Det er også viktig å trekke opp retningslinjer for hvordan offentlig ansatte skal opptre i sosiale medier. Kort sagt handler slike regler om hvordan man skal presentere seg (åpenhet ang. rollen som offentlig ansatt, fullt navn), hva man kan si og hvordan man skal si det (ærlighet og troverdighet), når man skal svare på kommentarer og innlegg m.m. Mange ansatte bruker allerede sosiale medier og kjenner spillereglene. For andre er slike medier ukjente og trenger opplæring og tilvenning.

Videre, når publikum engasjerer seg i en sak som fremmes av en offentlig etat er det svært viktig at de blant de ansatte i etaten som tar del i den sosiale mediekampanjen svarer på innlegg og fører dialog med innbyggerne. I løpet av valgkampen foran Stortingsvalget i 2009 brukte mange profilerte politikere sosiale medier som et virkemiddel for å nå velgerne. Imidlertid var det svært få politikere som forsto sosiale mediers natur, altså at slike nettopp er sosiale. Politikerne brukte i all hovedsak Twitter, Facebook, Youtube eller blogger til enveiskommunikasjon – fra politikerne og til folket. Når folket svarte på politikernes utspill burde politikerne plukket opp hansken og startet diskusjoner og dialoger med velgerne. Det ble i all hovedsak ikke gjort. Politikerne gikk slik glipp av en viktig kontakt med velgere som ikke møter opp på valgmøter eller besøker standen på bytorget.

Tags: E-medvirkning, kommuner, offentlig sektor, sosiale medier, strategi

Dette var postet 25 February 2010- 12:12 og lagt i kategorien E-medvirkning i offentlig sektor. Du kan følge kommende kommentarer på RSS 2.0 feed. Du kan kommenterere, eller trackback fra din hjemmeside.