Poster tagget med ‘E-medvirkning’


Hvordan KVU Kristiansandsregionen kan involvere innbyggerne i prosessen gjennom bruk av sosiale medier

21 June 2010

E-medvirkning: Åpenhet, deltakelse og samarbeid.

En kartlegging av politisk bruk av sosiale medier i Kristiansand og forslag til strategier for bruk av internett og sosiale medier for å øke medvirkningen i prosessen med Konseptvalgutredningen (KVU), Kristiansandsregionen. Rapporten er utarbeidet av eMind på oppdrag fra Statens vegvesen, Konseptvalgutredning for samferdselspakke for Kristiansandsregionen.

Rapporten kan lastes ned her:

KVU Kristiansandsregionen

For mer informasjon kontakt Dag Petter Svendsen, mobil: 92 46 99 93

Tags: , , ,
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor, Gov 2.0 | Ingen kommentarer

Norske kommuner: Hvordan komme i gang med sosiale medier? Kontinuerlig analyse og evaluering

25 February 2010

Underveis i løpet av de fire fasene i e-medvirkningsprosjektet er analyse og evaluering en kontinuerlig øvelse. Man starter prosjektet med et sett antakelser og forståelser, men vinner ny innsikt gjennom å lytte eller å delta i samtalene i sosiale medier. Strategier og praksiser må kanskje justeres underveis. Av den grunn bør innhenting og analyse av data/diskusjonsinnlegg skje kontinuerlig i løpet av prosjektet. Debatter og innspill må også oppsummeres og argumenter må presenteres for at det er mulig å få et overblikk over folks meninger. Dette kan gjøres enkelt, som å oppsummere og visualisere antall innlegg og kommentarer i blogger, på Facebook etc. Hvis mengden innlegg er begrenset kan oppsummeringene gjøres manuelt. Er innbyggernes engasjement omfattende kan automatiske teknikker for å analysere innholdet i diskusjonene benyttes.

Tags: , , , , ,
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor | Ingen kommentarer

Norske kommuner: Hvordan komme i gang med sosiale medier? Fase 4: Engasjer og involver

25 February 2010

Budskapet som oppfordrer borgerne til deltakelse må være relevant og engasjerende, problemstillingene må være presise og korte. All relevant offentlig informasjon være lenket til eller presentert på prosjektets nettsted, og en sammenfatning av prosjektet må presenteres. Åpenheten er nødvendig for å sikre at alle berørte parter har en mest fullstendig tilgang til all informasjon som kan berøre partene. Selv om enkelte dokumenter kan tenkes å kun interessere svært få borgere bør slike likevel publiseres, jf. prinsippet om ”The Long Tail”: Informasjon som interesserer et meget begrenset publikum, kan legges ut på internett fordi publiseringskostnadene er marginale.

Prosjektet må markedsføres i lokalpressen, i aviser, radio og tv – ikke bare online. Samtidig med markedsføringen offline må de offentlige “ambassadørene” starte sine kampanjefremstøt i sosiale medier. Det er også viktig å identifisere og engasjere “gate-keepers” i relevante sosiale nettverk; gjennom å engasjere sentralt plasserte personer i f.eks. et Twitternettverk kan en nå borgere en ellers ikke vil nå.

Det er viktig at bredden av sosiale medier anvendes; både diskusjonsforaer, Twitter, blogger, Youtube, Facebook, Linkedin o.a. må anvendes. Markedsføringen må tilpasses ulike publikum i de forskjellige sosiale mediene. Det er også vesentlig at ulike borgersegment får anledning til å ytre seg på ulikt vis. Enkelte foretrekker å skrive kortere eller lengre blogginnlegg eller twittre, andre har intet ønske om å skrive noe som helst, men vil likevel mene noe om saker de er opptatt av. Stemmegivning på prosjektets nettsted er en løsning som ikke krever tid av den som vil ytre sin mening – med et museklikk sier en seg enig eller uenig i et gitt forslag.

Tags: , , , ,
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor | Ingen kommentarer

Norske kommuner: Hvordan komme i gang med sosiale medier? Fase 3: Delta

25 February 2010

Innsiktene fra de to første fasene legger grunnlaget for planlegging av den videre prosessen. Nå skal informasjonskampanjer settes i gang og offentlige ansatte som skal delta i prosjektet skal identifiseres og forberedes til å delta i den sosiale mediekampanjen. De underliggende prosessene og temaene som en kommune vil at borgerne gjennom deltakelse i sosiale medier skal være med å utvikle må avgrenses og presiseres. Denne informasjonen publiseres på prosjektets nettsted. Formålet med nettstedet er å informere borgerne, og å gjøre det enkelt å delta i og samarbeide om byutviklingsplanene. Resultat av prosessen så langt er at en nå har verktøy for å identifisere, klassifisere, invitere og engasjere borgerne til deltakelse i utformingen av offentlig politikk.

Det finnes mange offentlig ansatte som allerede er aktive i sosiale medier og enkelte av dem kan også være sentralt plassert i sosiale nettverk eller skriver blogger som er mye besøkt og kommentert. Slike “offentlige insidere”, som forstår hvordan både offentlig sektor og sosiale medier virker, kan skape oppmerksomhet om prosjektet, legge føringer for diskusjonene i sosiale medier som for eksempel tonen i debatten og avgrensning av tema. Det er også viktig å trekke opp retningslinjer for hvordan offentlig ansatte skal opptre i sosiale medier. Kort sagt handler slike regler om hvordan man skal presentere seg (åpenhet ang. rollen som offentlig ansatt, fullt navn), hva man kan si og hvordan man skal si det (ærlighet og troverdighet), når man skal svare på kommentarer og innlegg m.m. Mange ansatte bruker allerede sosiale medier og kjenner spillereglene. For andre er slike medier ukjente og trenger opplæring og tilvenning.

Videre, når publikum engasjerer seg i en sak som fremmes av en offentlig etat er det svært viktig at de blant de ansatte i etaten som tar del i den sosiale mediekampanjen svarer på innlegg og fører dialog med innbyggerne. I løpet av valgkampen foran Stortingsvalget i 2009 brukte mange profilerte politikere sosiale medier som et virkemiddel for å nå velgerne. Imidlertid var det svært få politikere som forsto sosiale mediers natur, altså at slike nettopp er sosiale. Politikerne brukte i all hovedsak Twitter, Facebook, Youtube eller blogger til enveiskommunikasjon – fra politikerne og til folket. Når folket svarte på politikernes utspill burde politikerne plukket opp hansken og startet diskusjoner og dialoger med velgerne. Det ble i all hovedsak ikke gjort. Politikerne gikk slik glipp av en viktig kontakt med velgere som ikke møter opp på valgmøter eller besøker standen på bytorget.

Tags: , , , ,
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor | Ingen kommentarer

Norske kommuner: Hvordan komme i gang med sosiale medier? Fase 2: Lær

25 February 2010

I tillegg til å vite hvor ulike borgersegmenter diskuterer hvilke tema vil en også kunne få innsikt i hva som diskuteres og i hvilke termer og toner. Et eksempel på innsikter man kan nå ved å “lytte” til diskusjoner i sosiale medier er prediksjon av svingninger i influensautbrudd i Norge ved å analysere frekvensen av termen “influensa”, aggregert pr. uke, i norske diskusjonsfora, for deretter å visualisere og sammenlikne trendene i henholdsvis andel legekonsultasjoner relatert til influensa og antall diskusjoner relatert til influensa (for et eksempel, se innlegg på denne bloggen, http://bit.ly/1CzHZz). Slike trendanalyser kan også brukes for å identifisere politiske tema som opptar befolkningen, og man kan identifisere svingninger i interessen for ulike politiske saker. Hvis store tekstmengder foreligger, la oss si 10 000 innlegg i politiske debatter i diskusjonsforaer, er det også mulig å automatisk identifisere de mest sentrale argumentene og det er mulig å påvise andelen positiv, negativ eller nøytral omtale av en gitt politisk sak (for eksempler, se www.stortingsvalget-2009.no).

Tags: , , , ,
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor | Ingen kommentarer

Norske kommuner: Hvordan komme i gang med sosiale medier? Fase 1: Lytt

25 February 2010

Den overordnede strategien som legges til grunn i e-medvirkningsprosjekt består av følgende fire faser samt kontinuerlig analyse og evaluering:

  • Lytt
  • Lær
  • Delta
  • Engasjer og involver
  • Kontinuerlig analyse og evaluering

I denne og i de neste tre innleggene på denne bloggen forklares de ulike fasene kort.

Lytt

Å lytte til borgernes samtaler og diskusjoner i sosiale medier er avgjørende for å vite hvor borgerne er, hvem de er, hva de er opptatt av, hvordan og når de kan nås. “Lyttingen” omfatter, avhengig av dataomfang og datatype, ofte en kombinasjon av kvalitative og kvantitative teknikker og metoder. Fremgangsmåten kan være så enkel som å registrere Facebookgrupper manuelt og oppsummere hvilke temaer som ligger til grunn for opprettelser av grupper, antall medlemmer, mengden og typen diskusjoner på siden o.l.  På en annen side, og hvis dataomfanget er stort, for eksempel ved analyse av debatter i diskusjonsforaer hvor tusenvis av debattanter produserer titusener av diskusjonsinnlegg, må en ta i bruk automatisk datainnsamling for så å analysere data med avansert tekstanalyse.

Tags: , , , ,
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor | Ingen kommentarer

Hva er e-medvirkning?

24 February 2010

E-medvirkning er anvendelsen av internett og sosiale medier for å involvere innbyggerne i politiske prosesser, som utvikling av byplaner, budsjettprosesser eller diskusjoner om tjenestelevering, på lokalt og nasjonalt nivå. Fenomenet e-medvirkning har vokst frem fordi internettbasert teknologi gjør det mulig å involvere innbyggerne i politiske prosesser på virtuelt vis, men også for å understreke forskjellen mellom innbyggernes roller som henholdsvis ”borgere” og ”kunder”/tjenestemottakere.

Målet med e-medvirkning er å øke demokratiseringen og å effektivisere politikkutforming og tjenestetilbyding. Dette gjøres mulig ved å utvide den politiske arenaen med den hensikt å senke barrierene for politisk deltakelse; ved å la borgere, interessegrupper og næringsliv å ta direkte kontakt med hverandre, med de folkevalgte og med offentlig sektor; gjennom aggregering og visualisering av innbyggernes meninger ved å bruke teknikker som tekstanalyse.

E-medvirkning er en viktig side ved Government 2.0-tenkningen[i], og handler om teknologiske, organisatoriske og sosiale reformer innad i offentlig sektor, og mellom offentlig sektor og innbyggere, næringsliv og organisasjoner.  Til grunn for Government 2.0-tenkningen ligger prinsippene om åpenhet, deltakelse og samarbeid[ii]. ”Åpenhet” dreier seg om å åpne offentlig sektor for økt samhandling med innbyggerne, og om offentlig sektors offentliggjøring og deling av data. Fri tilgang til data vil føre til utviklingen av nye tjenester, til nye innsikter og kreative prosesser.

De sosiale mediene slik som wikier, sosiale nettverk, blogger m.m. brukes for på den ene siden å informere borgerne, på den andre siden for å gi borgerne anledning til å delta og samarbeide i utformingen av offentlig politikk slik som i utviklingen av byplaner og i kommunebudsjetter. Prinsippene legges også til grunn for effektivisere samarbeidet innad i offentlig sektor; individer og miljøer knyttes sammen i sosiale nettverk, kunnskap og kompetanse deles.

Regjeringene i Australia og USA har satt i gang omfattende e-medvirkningsprosjekter spesielt og Government 2.0-prosjekter generelt i løpet av 2009-2010. Se for eksempel http://gov2.net.au/ og http://www.whitehouse.gov/issues/technology

[i] http://en.wikipedia.org/wiki/Government_2.0

[ii] http://www.gov2summit.com/public/schedule/detail/10429

Tags: ,
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor, Gov 2.0 | Ingen kommentarer

ARCHIVE