Poster tagget med ‘sosiale medier’


Gjør om mengder av diskusjonsinnlegg til innsiktsfulle rapporter

19 January 2012

I fjor høst lanserte vi bransjeanalysen for forbrukerelektronikk. I forbindelse med at resultatene for 4. kvartal 2011 er klare, har vi utarbeidet nye rapporter. Rapportene gir oversiktsbilder av hva som skrives om bransjen eller den enkelte forhandler på en oversiktlig måte.

Rapportene har vi utarbeidet for å kunne gi våre kunder et raskt innblikk i sentrale nøkkeltall til en god pris.

-

Andel_produktomtale_demo

-

Les mer om bransjerapporten og forhandlerrapportene.

Vi tilbyr selvfølgelig fremdeles dybdeanalysen hvor vi presenterer innsikter og viser trender og sammenhenger.

-

Jan Gusland

Tags: ,
Postet i Tekstanalyse, Trender i sosiale medier | Ingen kommentarer

Trendene fortsetter – forhandleranalysen 3. kvartal

24 October 2011

Analysene av foradiskusjonene i 3. kvartal 2011 om forhandlere av forbrukerelektronikk er klare. Dette er det 5. kvartalet vi analyserer og det er svært interessant å følge endringene. Først og fremst ser vi at de fleste av de langsiktige tendensene fortsetter dette kvartalet også.

Her er et lite utdrag av funnene for 3. kvartal.

  • Mens Elkjøp i 2. kvartal falt en del i omtale, viser 3. kvartal at de er på vei opp igjen.
  • Multicom økte sin omtale innen bærbar pc i 2. kvartal. I 3. kvartal tilbake til “normalt” nivå.
  • Komplett presenterte 21. oktober resultat for 3. kvartal. Her skriver de at tablets/nettbrett øker markant. Vi ser av analysene våre at Komplett øker sin andel av omtalen av Apple og Samsung fra 2. til 3. kvartal.
  • Dustinhome hadde i 2. kvartal en kraftig vekst innenfor flere produktgrupper. Dette nivået holder seg også i 3. kvartal.

Ønsker dere mer informasjon om bransjeanalysen av forbrukerelektronikk ta kontakt:

Jan Gusland, telefon 90 08 90 37.

Tags: , , , ,
Postet i Tekstanalyse, Trender i sosiale medier | Ingen kommentarer

Reiselivsanalyse, sosiale medier: Vandrerne snakker mest om Møre og Romsdal

27 January 2011

Som tidligere nevnt på denne bloggen samarbeidet Telemarksforsking og eMind i evalueringen av Møre og Romsdals reiselivssatsing 2006-2010. Noen av hovedfunnene er:

- Møre og Romsdal er det norske fylket som oftest omtales i forbindelse med vandring.

hiking

- Nordland omtales mest når det prates om fiske. En interessant observasjon er at barnefamilier, camping og sommer omtales når man snakker om fiske.

fishing

- Nordland er vinneren når det gjelder padling. Samtidig prates det om sykling, dykking, fisking og vandring i forbindelse med padling.

paddling

Hele rapporten kan lastes ned fra Telemarksforsking. eMinds bidrag kan leses her, Kapittel 8 – Posisjon i sosiale medier.

Dag Petter Svendsen

Tags: , , , , , ,
Postet i Markedsføring i sosiale medier, Tekstanalyse, Trender i sosiale medier | 1 kommentar

Hvordan KVU Kristiansandsregionen kan involvere innbyggerne i prosessen gjennom bruk av sosiale medier

21 June 2010

E-medvirkning: Åpenhet, deltakelse og samarbeid.

En kartlegging av politisk bruk av sosiale medier i Kristiansand og forslag til strategier for bruk av internett og sosiale medier for å øke medvirkningen i prosessen med Konseptvalgutredningen (KVU), Kristiansandsregionen. Rapporten er utarbeidet av eMind på oppdrag fra Statens vegvesen, Konseptvalgutredning for samferdselspakke for Kristiansandsregionen.

Rapporten kan lastes ned her:

KVU Kristiansandsregionen

For mer informasjon kontakt Dag Petter Svendsen, mobil: 92 46 99 93

Tags: , , ,
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor, Gov 2.0 | Ingen kommentarer

Norske kommuner: Hvordan komme i gang med sosiale medier? Fase 4: Engasjer og involver

25 February 2010

Budskapet som oppfordrer borgerne til deltakelse må være relevant og engasjerende, problemstillingene må være presise og korte. All relevant offentlig informasjon være lenket til eller presentert på prosjektets nettsted, og en sammenfatning av prosjektet må presenteres. Åpenheten er nødvendig for å sikre at alle berørte parter har en mest fullstendig tilgang til all informasjon som kan berøre partene. Selv om enkelte dokumenter kan tenkes å kun interessere svært få borgere bør slike likevel publiseres, jf. prinsippet om ”The Long Tail”: Informasjon som interesserer et meget begrenset publikum, kan legges ut på internett fordi publiseringskostnadene er marginale.

Prosjektet må markedsføres i lokalpressen, i aviser, radio og tv – ikke bare online. Samtidig med markedsføringen offline må de offentlige “ambassadørene” starte sine kampanjefremstøt i sosiale medier. Det er også viktig å identifisere og engasjere “gate-keepers” i relevante sosiale nettverk; gjennom å engasjere sentralt plasserte personer i f.eks. et Twitternettverk kan en nå borgere en ellers ikke vil nå.

Det er viktig at bredden av sosiale medier anvendes; både diskusjonsforaer, Twitter, blogger, Youtube, Facebook, Linkedin o.a. må anvendes. Markedsføringen må tilpasses ulike publikum i de forskjellige sosiale mediene. Det er også vesentlig at ulike borgersegment får anledning til å ytre seg på ulikt vis. Enkelte foretrekker å skrive kortere eller lengre blogginnlegg eller twittre, andre har intet ønske om å skrive noe som helst, men vil likevel mene noe om saker de er opptatt av. Stemmegivning på prosjektets nettsted er en løsning som ikke krever tid av den som vil ytre sin mening – med et museklikk sier en seg enig eller uenig i et gitt forslag.

Tags: , , , ,
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor | Ingen kommentarer

Norske kommuner: Hvordan komme i gang med sosiale medier? Fase 3: Delta

25 February 2010

Innsiktene fra de to første fasene legger grunnlaget for planlegging av den videre prosessen. Nå skal informasjonskampanjer settes i gang og offentlige ansatte som skal delta i prosjektet skal identifiseres og forberedes til å delta i den sosiale mediekampanjen. De underliggende prosessene og temaene som en kommune vil at borgerne gjennom deltakelse i sosiale medier skal være med å utvikle må avgrenses og presiseres. Denne informasjonen publiseres på prosjektets nettsted. Formålet med nettstedet er å informere borgerne, og å gjøre det enkelt å delta i og samarbeide om byutviklingsplanene. Resultat av prosessen så langt er at en nå har verktøy for å identifisere, klassifisere, invitere og engasjere borgerne til deltakelse i utformingen av offentlig politikk.

Det finnes mange offentlig ansatte som allerede er aktive i sosiale medier og enkelte av dem kan også være sentralt plassert i sosiale nettverk eller skriver blogger som er mye besøkt og kommentert. Slike “offentlige insidere”, som forstår hvordan både offentlig sektor og sosiale medier virker, kan skape oppmerksomhet om prosjektet, legge føringer for diskusjonene i sosiale medier som for eksempel tonen i debatten og avgrensning av tema. Det er også viktig å trekke opp retningslinjer for hvordan offentlig ansatte skal opptre i sosiale medier. Kort sagt handler slike regler om hvordan man skal presentere seg (åpenhet ang. rollen som offentlig ansatt, fullt navn), hva man kan si og hvordan man skal si det (ærlighet og troverdighet), når man skal svare på kommentarer og innlegg m.m. Mange ansatte bruker allerede sosiale medier og kjenner spillereglene. For andre er slike medier ukjente og trenger opplæring og tilvenning.

Videre, når publikum engasjerer seg i en sak som fremmes av en offentlig etat er det svært viktig at de blant de ansatte i etaten som tar del i den sosiale mediekampanjen svarer på innlegg og fører dialog med innbyggerne. I løpet av valgkampen foran Stortingsvalget i 2009 brukte mange profilerte politikere sosiale medier som et virkemiddel for å nå velgerne. Imidlertid var det svært få politikere som forsto sosiale mediers natur, altså at slike nettopp er sosiale. Politikerne brukte i all hovedsak Twitter, Facebook, Youtube eller blogger til enveiskommunikasjon – fra politikerne og til folket. Når folket svarte på politikernes utspill burde politikerne plukket opp hansken og startet diskusjoner og dialoger med velgerne. Det ble i all hovedsak ikke gjort. Politikerne gikk slik glipp av en viktig kontakt med velgere som ikke møter opp på valgmøter eller besøker standen på bytorget.

Tags: , , , ,
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor | Ingen kommentarer

Norske kommuner: Hvordan komme i gang med sosiale medier? Fase 2: Lær

25 February 2010

I tillegg til å vite hvor ulike borgersegmenter diskuterer hvilke tema vil en også kunne få innsikt i hva som diskuteres og i hvilke termer og toner. Et eksempel på innsikter man kan nå ved å “lytte” til diskusjoner i sosiale medier er prediksjon av svingninger i influensautbrudd i Norge ved å analysere frekvensen av termen “influensa”, aggregert pr. uke, i norske diskusjonsfora, for deretter å visualisere og sammenlikne trendene i henholdsvis andel legekonsultasjoner relatert til influensa og antall diskusjoner relatert til influensa (for et eksempel, se innlegg på denne bloggen, http://bit.ly/1CzHZz). Slike trendanalyser kan også brukes for å identifisere politiske tema som opptar befolkningen, og man kan identifisere svingninger i interessen for ulike politiske saker. Hvis store tekstmengder foreligger, la oss si 10 000 innlegg i politiske debatter i diskusjonsforaer, er det også mulig å automatisk identifisere de mest sentrale argumentene og det er mulig å påvise andelen positiv, negativ eller nøytral omtale av en gitt politisk sak (for eksempler, se www.stortingsvalget-2009.no).

Tags: , , , ,
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor | Ingen kommentarer

Norske kommuner: Hvordan komme i gang med sosiale medier? Fase 1: Lytt

25 February 2010

Den overordnede strategien som legges til grunn i e-medvirkningsprosjekt består av følgende fire faser samt kontinuerlig analyse og evaluering:

  • Lytt
  • Lær
  • Delta
  • Engasjer og involver
  • Kontinuerlig analyse og evaluering

I denne og i de neste tre innleggene på denne bloggen forklares de ulike fasene kort.

Lytt

Å lytte til borgernes samtaler og diskusjoner i sosiale medier er avgjørende for å vite hvor borgerne er, hvem de er, hva de er opptatt av, hvordan og når de kan nås. “Lyttingen” omfatter, avhengig av dataomfang og datatype, ofte en kombinasjon av kvalitative og kvantitative teknikker og metoder. Fremgangsmåten kan være så enkel som å registrere Facebookgrupper manuelt og oppsummere hvilke temaer som ligger til grunn for opprettelser av grupper, antall medlemmer, mengden og typen diskusjoner på siden o.l.  På en annen side, og hvis dataomfanget er stort, for eksempel ved analyse av debatter i diskusjonsforaer hvor tusenvis av debattanter produserer titusener av diskusjonsinnlegg, må en ta i bruk automatisk datainnsamling for så å analysere data med avansert tekstanalyse.

Tags: , , , ,
Postet i E-medvirkning i offentlig sektor | Ingen kommentarer

Google og Integrasco påviser svingninger i mengden influensautbrudd før Folkehelseinstituttet

19 November 2009

Vg.no skrev i går 18. november at ”færre blir rammet av svineinfluensa“. Analyser av data fra Google og Integrasco har påvist denne trenden før Folkehelseinstituttet:

I juni presenterte eMind sin første Flu Trends, basert på data fra Google, Folkehelseinstituttet (FHI) og Integrasco. I oktober presenterte Google Flu Trends for Norge.

Under viser eMind en oppdatert analyse av svingninger i omfanget av influensautbrudd i Norge for perioden 25. mai (uke 22) til og med 15. nov. (uke 46). Data er hentet fra Google, Folkehelseins- tituttet og Integrasco (for å kunne sammenlikne trendene er data standardisert). Datagrunnlaget fra Google er søk etter termen “influensa”, data fra Integrasco er innlegg og kommentarer i norske diskusjonsfora relatert til termen “influensa”. Data fra FHI utgjøres av andelen legekonsultasjoner relatert til influensaliknende diagnoser

Data fra Integrasco (grønn linje) og Google (blå linje) påviser begge svingninger i omfanget av influensatilfeller før dette kan påvises med FHIs data (rød linje).

eMindFluTrends_uke22-46

Tags: , , ,
Postet i Trender i sosiale medier | 3 kommentarer

Valgkamp på nett – del 3 – Skal folket komme til politikerne, eller politikerne komme til folket?

16 September 2009

Politikerne er vant til at det er de selv og de store mediene – tv, radio og avisene – som setter dagsorden. Denne måten å tenke på preger også politikernes strategi på nett. Dette til tross for at velgerne og forbrukerne – folket – i stadig større grad tar grep om makten på nett. For eksempel når Facebook må gå tilbake på endringer av brukerrettigheter etter at ei norsk jente brukte sosiale medier for det er verd eller når Stabburet tester Grandiosa uten paprika fordi kundene krever det.Nettbutikker som Amazon.com og Komplett.no har i mange år fokusert på kundeanbefalinger. Dette innebærer at kundene selv kan legge ut sin vurdering av produktene. Selvsagt risikerer Amazon og Komplett da å få negativ omtale av sine produkter. Dette kan sees på to måter. Negativ omtale er negativt fordi man selger mindre av produktet. Negativ omtale er positivt fordi kundene hjelper bedriften til å velge de gode produktene.

Hva så med politikerne? De burde jo absolutt lytte til folket. Det slår meg at når jeg leser om hva partiene gjør på nett så handler det om: ”Følg oss på Facebook, Twitter, gå inn på våre nettsider, les min blogg…”. Det er altså vi som skal komme til politikerne for å vite hva de er opptatt av. Ja, de lytter selvsagt til folket: ”Mellom kl. 12.00 og 13.00 kan du møte …. på nettmøte eller på Twitter,” eller gå inn på viktigfordeg.no og si hva du mener med seks ord.” Men alt er ut fra politikernes premisser. Mellom kl 12.00 og 13.00 er jeg på jobb og hvorfor må jeg gå inn på en nettside å skrive akkurat seks ord? Hvorfor kan de ikke lytte til det jeg skriver i debattene eller i bloggen min?

Bård Vegar Solhjell får mye skryt for sin blogg. Mange andre politikere blogger også. Men skaper det engasjement? En rask gjennomgang av noen av de største politikerbloggene viser at dersom det blir lagt inn 30 – 40 kommentarer så er det mye. Bare noen svært få politikere har over 50 kommentarer på sine blogginnlegg. I tillegg kan det se ut til at de politiske bloggerne stort sett når andre politisk engasjerte. Når Ida Wulff som normalt blogger om mote, skriver et innlegg om loven i Afganistan, så kommer det over 170 kommentarer. Hun engasjerer, og mange synes det er et viktig tema, de kommenterer. Over 180 personer kommenterer når Ulrikke Lund gir bort klærne sine. Men ingen politikere er der med sine kommentarer. Politikerne er også ganske fraværende når en person ønsker seg tilbake til ”gode gamle Sovjetunionen” på VG debatt. Denne ene debatten har over 1100 kommentarer.

Dette er eksempler på steder hvor politikerne kunne ha valgt å deltatt og dermed utnytte internetts muligheter til å lytte til og samtale med personer som helt sikkert ikke dukker opp på valgmøtene. Ved dette valget kan vi sammenligne partienes bruk av sosiale medier på følgende måte: På Youngstorget står de forskjellige partienes representanter på hver sine stands. Rundt dem er det 40 -50 personer som går fra en stand til en annen og diskuterer. Politikerne diskuterer også med hverandre. Samtidig er det på Rådhusplassen 20.000 mennesker som diskuterer mange forskjellige temaer. Temaer som er viktige for dem. I noen grupper er det 10 personer i andre er det 1000 personer. Alle diskuterer temaer de er opptatt av, som skole, skatt, innvandring, fotball og mote. I alle gruppene er det plakater som sier hva slags temaer de diskuterer. Politikerne ser ned å Rådhusplassen, de ser en brokete folkemasse, de ser mennesker med litt sjuskete klær, og de hører noen som roper høyt. De ser folk i dress og mennesker i siste mote. Men politikerne blir allikevel stående igjen på Youngstorget. De velger å ikke bruke tid på disse menneskene. Hvorfor vet jeg ikke, men kanskje det er fordi Anders Todal Jenssen advarer mot at dette er debatter som tiltrekker seg folk med http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article2545734.ece?

For å være rettferdig; noen forsøk på å komme til folket har det vært. Ett av forsøkene er SVs www.oppavsofaen.no. Her er ideen nettopp å forsøke å få SV sympatisører til å sende Kristin Halvorsen ”hjem” til venner og kjente. Dette er et interessant forsøk. Hvor vellykket det er, er jeg usikker på. Antall inn linker er ikke imponerende, og noen veldig stor omtale i sosiale medier ser det ikke ut til å ha fått. Kanskje nettopp denne linken burde vært lagt ut på motebloggene? Men det er uansett et veldig bra forsøk, og jeg antar at SV sitter med analyseverktøy som gjør at de selv vet hvor bra dette har fungert.

Jan Gusland

Kommentarer

Nesten helt enig
Jørgen Helland – September 16, 2009, 10:20 am
Jeg deler i stort grad dine tanker om at politikerne i stor grad har vist mangel på forståelse for hvordan sosiale medier engasjerer lesere. De har stort sett brukt sosiale medier som enda en ropert, ikke som arenaer for dialog.

Men, jeg synes det er fundamentalt feil å sammenlikne det manglende engasjementet på politikernes blogger med det som Ida Wulff og gjengen oppnår. Det blir det samme som å si at Mess TV er bedre TV enn partilederutspørringene.

Politikerne har enda ikke helt kommet inn i hvordan disse kanalene skal brukes. Politiske blogginnlegg er jo ofte som små avhandlinger, med passiv og upersonlig språkbruk, dårlig bruk av overskrifter, bilder og lenker og mangel på insentiver for leserne å engasjere seg. Flammende appeller holder de hele tiden. På nett reduseres de til tekstproduserende byråkrater.
RE: Nesten helt enig
Jan Gusland – September 16, 2009, 11:57 am
Hei.
Poenget mitt var ikke at for eksempel motebloggene er bedre fordi de skaper mer engasjement enn politikerbloggene, men at disse bloggene er en mulig arena for å komme i dialog med folk. Motebloggene kan være spesielt gode for å nå en spesifikk målgruppe: Jenter som kan stemme for første gang. Med årets valgoppslutning tyder det på at politikerne må jobbe med å få flere til å stemme og da kan jo disse være en ganske interessant målgruppe

Tags: ,
Postet i Valgkamp på nett | 1 kommentar

ARCHIVE